Uvår

Uvår ligger ytterst ut mot havet i sydvest utenfor Trysfjorden. Uvår er egentlig et område bestående av to større øyer og mange mindre holmer og skjær, men når Søgnefolk drar til Uvår er det oftest hovedøya Indre Uvår med Uvårkilen som besøkes.

Navnet "Uvår" kommer av "Utvær". Uvår har fra ca. 1850 hatt betydning som fiskevær for oppsitterne inne på gården Stausland. I første rekke var det lakse- og hummerfiske som foregikk herfra.

I dag er store deler av Uvår friareal med flere gode brygger. Spesielt er Uvårkilen, hvor det ligger 8 hytter, en trygg og god havn med svaberg og grasslette og sandstrand innerst i Kilen.
Om sommeren er Uvår et yndet turmål både for langfarende havseilere og lokale "turister".

Uvår er også kjent fra Vilhelm Krags vise "Dansen på Uvår" fra 1918, som senere er tonsatt av Johan Halvorsen og plateinnspilt av brødrene Bøksle. "Slettane på Uvår" er det flate partiet innerst i Uvårkilen, også kalt Gonnårshavn-reet.

Det er en fin, gammel losvarde på Ramsdalsheia (43,5 m.o.h.). Nordenfor varden, rett under den bratte heia, er det en heller, "Borjestova", hvor tradisjonen forteller at los og fiskere søkte ly for natta.
Storesteinen (38 m.o.h.) er utkikkspunktet i sydenden av øya.

Dansen på Uvaar:
Solen står og danser på Høllenshei
just i heldinga.
Det padler over flua, så det syns lang vei
nu i kveldinga.
Der er dans på slettane på Uvår.
De har trækspill med, de har spillemanden John,
han spiller så flyannes som nogen grammofon,
de har kårver med smørbrød og med vafler
og saftogvand og knivstel og gafler
og bringebærbrus
og tobbak og snus.
De har kaffekjele og brændevin
(men det har de gjemt i et fiskeskrin).
De har suddelidei,
de har fimfomfei.
Tjo!