Ca 300 mill. år siden
Jordskjelv og vulkansk aktivitet. Det er spor etter utløpere fra vulkaner fra denne tiden mange steder i Søgne, bl a tydelig mørke diabasganger på nordvestsida av Skarvøya utenfor Hellesund og rundt Årosveden.
Ca 250 mill. år siden
Søgne og hele Agder er et ørkenlandskap
Ca 50 mill. år siden
Agderområdet med Søgne hever seg og kysten utformes langs sprekksoner.
De siste 2,5 mill. år
Søgne er nediset minst 40 ganger i løpet av de siste 2,5 mill. år.
Ca 1 mill. år siden
Begynnelsen på 6 istider av ca 100 000 års varighet med isfrie perioder på ca 15 000 år i mellom.
Ca 120 000 år siden
I denne isfrie perioden (siste mellomistid) er det granskog, mammut, moskus, isbjørn og lemen i Søgne.
Ca 117 000 år siden
Siste istid begynner. I ca 100 000 år arbeider is og vann med utformingen av Søgnes landskap til det blir slik vi kjenner det i dag.
Ca 18 000 år siden
Siste istids største utbredelse. Opp til 2 000 m tykk is trykker ned landet, også Søgne. Sjøen går ca 40 m høyere enn i dag.
Landet hever seg ettersom isen smelter.
10 350 f Kr.
Første deler av Søgne kommer til syne ettersom isen smelter. Avstanden til kontinentet er kort fordi store områder av Nordsjøen som i dag er havbunn, var tørt land.
10 350 f Kr
En blåhval strander der Langenes skole ligger. Skjelettdelene er utstilt på skolen.
Ca 10 000 f Kr
Søgne er isfri. Siste istid er slutt.
9 500 – 500 f Kr
Klimaet er godt. Gjennomsnittstemperaturen er 3 – 5 grader høyere enn nå. Det er fast bosetting i Søgne.
Ca 7 800 f Kr
Steinalderkvinnen Sol begraves ved Hummervigholmen. I 1994 finner en hytteeier skjelettrester. Det er eldste funn av menneske i Norge.
Ved funn i 1995 og utgraving i 2013 ble det funnet rester av ytterligere tre personer.
Ca 7 500 f Kr
De første menneskene som kom til området levde av jakt, fiske og fangst.
Fra denne tida er det funnet spor etter boplasser flere steder i Søgne, bl.a. på Repstad, på Røddinga ved Lunde skole, i Ny-Hellesund og ved Kvernhusvannet.
5 000 – 4 000 f Kr
Ensidig harpun av hjortetakk, 11,7 cm lang, fra ca 4 000 f Kr er funnet i Lundeelva, rett nedenfor Halia.
Fra denne perioden har vi mange funn, bl a av ca 20 Nøstvedtøkser på Lunde og Stausland.
Havets nivå er 10-12 m høyere enn i dag. Folk lever fortsatt hovedsakelig av fangst og fiske.
Ca 3 500 f Kr
Folk begynner å holde husdyr og noen begynner også å dyrke korn, helst bygg og hvete.
Klimaet er varmt og tørt. Skogen er tett av alm, ask, eik og lind. Dyrelivet er rikt med elg, hjort og villsvin.
Ca 2 000 f Kr
Nå blir jordbruk hovednæringsvei. Folk er mer bofaste, dyrker korn og holder sau og kyr.
Funn fra mange steder i bygda.
Ca. 1 200 f Kr
En lokal høvding hauglegges på Grensan på Lunde (ved grensen til Tangvall). (Pålshaugen i Roshaven ble utgravd i 1872.)
Ca 1 500 f Kr – 500 e Kr
Det er mange gravrøyser fra denne perioden, og spesielt mange ved kysten ved Krossnes i Årosområdet.
Ca 500 f Kr
Jernalderen begynner. I Søgne har vi ikke funn av gjenstander fra tusenåret før Kr.
Klimaet er kjøligere og fuktigere enn i dag.
100-200 e Kr
Gullsmykke fra denne tiden er funnet NØ av Anderåsen ved Hølleveien.
200-400 e Kr
Jernalderbosetting på Skjærebakken på Lunde. Funn av keramikk, gullringer, hustufter, kokegroper og flatmarksgraver. (Utgravd i juli 2001.)
400-600
Folkevandringstid. Bygdeborg bygges ved Tjomsevannet. Funn av keramikk på Lunde.
Tre store høvdinger gravlegges i hauger på Eik. Det er litt tørrere og varmere enn i dag.
800-1000
Søgne blir inndelt i manntall. Først bare ett, senere to manntall: Lunde med øvre og midtre deler av bygda og Stausland med resten.
960
I Håkon den godes forsvarsordning inngår Klepland skipreide, som må holde sitt eget leidangskip og utruste det med mat og mannskap.
Når blir veder systematisk bygd for varsling om krig og trusler. Klepland skipreide omfatter manntallene Lunde, Stausland, Greipstad, Øvrebø og Finsland.
Ca 1030
Runesteinen som står ved Søgne Gamle Prestegård, lages med følgende tekst: “Øyvind reiste denne stein etter Gunnvald, sin sønn”.
Det skal også være skåret runer på Kapelløya, Ny-Hellesund.
Etter hvert kommer det kirke til Søgne.
1197
Sverre Sigurdsson overnatter i Hellesund med leidangen sin, med ca 100 skip og ca 6 000 mann.
Ca.1200
Søgne kommer under Midsysle, dvs syslet mellom Nedenes og Lister. Senere blir Søgne en del av Mandals len.
1344
Egen prest i Søgne er nevnt i en skriftlig kilde: Et pergamentbrev datert 30.08.1344 forteller at presten i Søgne makeskifter kirkens jord i “den forsvundne gården Midhus” i Søgne mot å få igjen tilsvarende i gården Føreid, men lakserettigheter holdt presten igjen.
Det er ca 400 innbyggere i Søgne.
Ca 1350
Svartedauen herjer. Sterk nedgang i folketallet.
Det er Oddernespresten som er sokneprest i Søgne.
Ca 1450 -1650
Tømmerhandel med Holland. Mye eik gikk til Holland som nå var verdens ledende sjøfartsnasjon. Mange fra Søgne arbeidet i Holland og noen bosatte seg også der.
Myndighetene ønsket etterhvert at den verdifulle trelasten skulle beholdes innen Danmark-Norge.
På 1700-tallet og fram til ca 1814 overtok England som vårt viktigste trelastmarked.
Ca 1500
Vannkraft og oppgangssag tas i bruk.
Tingstedet flyttes fra Klepland til Høllen.
Ca 1600 – 1900
Stor hummereksport. Først til oppkjøpere fra Holland. En bonde skal i 1610 ha byttet bort 100 hummer mot 5 takstein. Utover 1800-tallet mest til England, siden også Danmark og Tyskland. I 1860-årene ble det hvert år sendt ca 150 000 hummer ut fra Ny-Hellesund.
1604
Ved kongebrev av 10.07.1604 blir Søgne og Greipstad eget prestegjeld med egen sogneprest. Før tilhørte Søgne og Greipstad Oddernes kirkesogn.
tidlig på 1600-tallet
Kapell og gravplasser på Kapelløya i Ny-Hellesund. Kapellet i bruk til ca. 1760.
1632
Peder Claussøn Friis skriver om vardene på Helgøya, Ny-Hellesund: “…de største steenvarder som i Norrige findis, oc sigis at S.Oluff Haraldsson hafuer ladet dennem bygge.”
1640
Søgne gamle kirke blir bygd. Koret er bygd i 1643, altertavla i 1665, galleriet i 1726, sakristiet i 1743 og nåværende tårn i ca 1760.
1653
Tangvall blir postgård på postruta Kristiansand-Stavanger som opprettes dette året. Postverket ble opprettet i 1647.
1662
Lensmannsordningen innføres.
1668
Det er ca 700 innbyggere, 89 hester, 822 storfe og 1 080 sauer i Søgne.
1690
Den første kongelige bevilling til å drive gjestgiveri i Ny-Hellesund ble gitt Mouridz Christensen Bech 3. mai 1690.
1704
1. juli kom Kong Fredrik 4. på besøk i Johan Langfeldts gjestgiveri på Solskiveodden i Ny-Hellesund med sin dronning, sin mor og et stort følge. I all hast kjøpte gjestgiveren bl.a. 126 kyllinger, 4 haner, seks snes egg og 11 lam fra bøndene på fastlandet. D,et gikk med et anker vin (38,6 liter) til måltidet.
1712
Løwendahl Galley med Peter Wessel, senere Tordenskjold, ble 21. november tvunget inn til Ny-Hellesund pga uvær.
Gjestgiveri i Høllen er nevnt i skriftlige kilder. Etter hvert blir Høllen et livlig sentrum i bygda.
1720
“Fudeflingra”, grensesteinen mellom gårdene Tangvall, Stausland, Sangvik og Eik, plasseres der av futen Tostrup.
1721
Offentlig losstasjon i Ny-Hellesund. I Søgne var det stasjonert los 4 steder med 23 loser i virksomhet.
Det advares fra prekestolen i Søgne kirke om at det er satt opp ulvegrav på Sangvik (ved krysset Rinneveien/Salemsveien).
1731
Gangbroa ved Rohaven, 12,6m lang og 0,63m (1 alen) bred gjenoppbygges etter å ha blitt tatt av flommen.
1733
Kong Christian 6. besøker Ny-Hellesund.
1741
Postveien til Kristiansand blir nå rideveien Tangvall-Brennåsen-Kvislevann-Krossen.
1765
Militærkart viser at den gamle rideveien (kongeveien) fremdeles er i bruk. Veien gikk fra Kristiansand om Vågsbygd, til Berge, vadested over Søgneelva til Tangvall, hvor det var poststasjon. Videre over Lunde, Eikestøl og over heia til Try og videre.
1769
Det er 1 152 innbyggere i Søgne.
Ca. 1770
Hovedveien mellom Mandal og Kristiansand legges om ved Trysfjorden og det blir ferje over fjorden fra Holmen til Ospedalen.
1773
Christian IV var på gjennomreise 21. august i Hellesund. Spiste middag på gjestgiveriet til Langfeldt ved Bestemorhola på Kapelløya.
Ca 1775
Tingstedet flyttes fra Høllen til Lunde.
Det blir fast tollstasjon i Ny-Hellesund.
Ca 1780
Lasse i Lindalen på Eid er den første til å dyrke poteter i Søgne.
1791-1797
Rideveien Krossen-Kvislevann-Brennåsen-Tangvall utvides til kjørevei for hest og kjerre. Utvides og legges litt om i 1848-1853.
1801
Folketallet i Søgne er nå 1 314.
1800
Skotten John W. Edy tegner skisser fra Ny-Hellesund. I 1820 blir bildene trykt i farger.
Leseselskap opprettet med presten Fridrichen som lokal drivkraft. Eksisterer til 1811.
1807
8,9km hovedvei, 4m bred, Tverråna bro – Holum grense fullføres..
1807 – 1813
Kaperkriger og ufredsår. Krig med England, som blokkerer Norge fra omverdenen. Veder og varder blir satt i stand og bemannet med bønder og strandsittere.
19.06 1808 sjøslag ved Mågeskjer. Den engelske orlogsbriggen “Seagull” blir tatt ved hjelp av fire kanonbåter fra Hellesund.
Sult og sykdom herjer på grunn av blokaden. Mange “Terje Vigener” fra Søgne reiste i åpne båter til Danmark for å skaffe seg mat. Ca 2 000 sjøfolk fra Sørlandskysten ble satt i krigsfangenskap (i prisonen) i England i årene 1806-1814 av totalt henimot 5 000 norske fanger.
Fangelivet var nød, sult, overgrep, sykdom, trengsel og lengsel, mange ble knekket for livet. Men for noen ble det aktiviteter med språkopplæring, navigasjon og religiøs påvirkning, spesielt for den tredjedelen som gikk i fiendens tjeneste ombord på engelske skip.
Kapring av skip i engelsk tjeneste ble tillatt. Til Kristiansand ble det ført inn ca. 300 skip som krigsbytte.
1814
Søgnemannen Syvert Amundsen Eeg (1757-1838),skipper og gårdbruker, velges som en av Mandal amts tre representanter i riksforsamlingen på Eidsvoll og er med på å vedta Norges Grunnlov. Han stemte også for unionen med Sverige.
1823
Mestertyven Gjest Baardsen besøker Søgne. Innbrudd i Hellesvig og på Trysnes natt til 22. mai og i Halia natt til 23. mai. Oppdages og stoppes av lensmannen på Toftelandsbroa 23. mai, men rømmer innover langs Tjomsevannet,
til Gjest Bårdsen-hula. Ble senere arrestert og møtte i ekstrarett på Lunde 20. juni.
1829
Veien fra Tangvall (Hermannsbekken) til Høllen er ferdig. Den nye bygdeveien, Hølleveien, 2,4 km lang og 3,0 meter bred tas i bruk.
1833
Skoleloven av 1827 krever faste skole. Begynner byggingen av fast skole på Stausland.
1837
Søgne og Greipstad kommune ble én kommune da kommunalt selvstyre blir innført med Formannskapsloven av 14.01.1837. Søgne og Greipstad ble senere splittet i to kommuner i 1913.
Sokneselskap under Norges Vel stiftes for å gi rentefrie lån til nydyrking og til bokkjøp. Ca. 20 medlemmer. Liten virksomhet. 17 bøker i 1857.
Søgne har nå to faste skoler, en på Stausland og en i Ny-Hellesund.
1840
Jordmorforening opprettes, 150 medlemmer, for å “lette Udgifterne for den Huusfader der nødsages til at hente Gjordemoder fra Christiansand eller Mandal”, som kunne koste 3 daler. Årskontingenten var 4 skilling. Dette ble etterhvert en kommunal oppgave.
1842
Stor skipskatastrofe utenfor Søgne. Det russiske skipet “Ingermanland” havarerte. Ca 400 mennesker omkom.
1840-årene
Jernplogen tas i bruk på de største gårdene (fot, veltefjøl, skjer og ristill av jern, ås og styre av tre).
Ca 1850
Veiene Myran-Skuggedal og Tofteland-Torvmoen blir bygd som fylkesveier.
Isskjæring i bl a Kvernhusvannet. Grunnmurene etter ishusene ses fortsatt på sørsida av vannet, bl. a. ved Vaskeplassen.
1851
1843 innbyggere i Søgne. I følge lov av 24. september 1851 skal kirken da ha plass til 553 personer, men kirken (i dag Søgne gamle kirke) er altfor liten.
Misjonsforening stiftet av presten Hansen, men foreningen døde da presten døde året etter.
1853
Peder Bjørnson (1832 – 1910) (far til Bjørnstjerne) blir prest i Søgne og var her til 1869. Bysten av Bjørnson som står syd for Prestegården er laget av Torje Leland i 1932.
“Kgl. Priviligert Gastgiver” på Lunde som følge av skyssloven av 1816 som bestemte at det skulle være gjestgiveri langs alle offentlige veier.
1853 – 1869
Bjørnstjerne Bjørnson besøker foreldrene 10 ganger mens de bor i Søgne og oppholder seg periodevis lenge i bygda. I Prestegården skriver han på flere av sine bøker, bl a “Mellem Slagene”, “Halte-Hulda” og “Faderen”, og henter motiver her til bl a “Arne”. Han blir viet til Karoline i Søgne Gamle Kirke i 1858.
1854
Misjonsforening med navnet “Søgnes frivillige virksomhet til Guds rikes fremme” tilsluttet NMS ble stiftet 17. april i Lars Hansens gjestgiveri på Lunde. Dette var “foreninga” i bygda og ble videreført i Søgne Meninghetsforening i 1873. I kraftig opposisjon og strid med presten Bjørnson.
32 slupper er i Danmarksfart, som regel på 4,5 kml for å slippe losplikt. Mange bygd i Søgne. Ca 35 fot lange, ca 18 fot brede og med baugport. Overfarten tok 1-2 døgn.
Søgne blir etter hvert sentrum for Danmarksfarten, som en regner tok slutt med at den siste seilskuta, galeasen Farvel, forliste i Jammerbukta i 1928.
1860
Poståpneri starter på Lunde.
Ole Bull spiller i Olavsdalen ved Rossevannet.
Bjørn og ulv forsvinner etterhvert fra Søgne.
Kornet slås fortsatt med hånd, men maskiner tas i bruk i treskinga.
Lister og Mandals Amts høyere almueskole med tilbud til evnerik ungdom som vil lenger opp på kunnskapsveien, legges til Lunde. Flyttes til Lyngdal i 1868.
1861
Søgne hovedkirke blir bygd etter hard kirkestrid hvor sokneprest og formannskapssekretær Peder Bjørnson tilhørte mindretallet. Vigslet 29.11.1861.
Misjonær Marie Føreid blir født, 1861-1940. Hun drev i årene 1890-1925 hjelpearbeid for spedalske på Madagaskar og ble tildelt franske æresmedaljer for arbeidet.
1862
Kvinneforening innen Misjonsforeningen stiftes 6. april på Holmen for å skaffe midler til hedningemisjonen. Tilsvarende forening i Ny-Hellesund i 1863. Etterhvert stiftes det mange avleggere i skolekretsene.
8. august vedtar Søgne og Greipstad herredstyre enstemmig:
“En sparebank bliver at opprette i Søgne prestegjelds formandskapsdistrikt med et grunnfond af 400 …”
1863
4.april får forstanderskapsmøte i Søgne og Greipstad Sparebank organisasjon og personer på plass. Banken er i aktivitet og åpner med kontor på Tofteland, som de 5 første år var åpent 1 gang i måneden. Flyttet til Lunde i 1939.
Skolehuset på Monsøya i Ny-Hellesund står ferdig.
1861 – 1865
140 fartøyer bygd i Søgne. Skarpe seilere. Under hardseiling nok med ett ausekar, der andre brukte to pøser, lå høyere i vannet. 55 skipsredere.
De første treskemaskinene tas i bruk.
1864
Storflom. 18. september ble broa ved Rohaven tatt av elva. Ny bro i 1866 der Toftelandsbroa er i dag.
Et skytterlag tilsluttet “Centralforeningen for Legemsøvelser og Vaabentrening” stiftes på Holmen. I aktivitet til 1874.
1865
Hele 81,1 % av befolkningen er “heimefødingar” (født i Søgne).
Branntrygdelag stiftes på initiativ fra kommunestyret.
1866
Lærerskole, “dannelsesanstalt for omgangsskolelærere”, på Lunde. Totalt 143 elever. Opphørte i 1879.
Den første Leirebroa blir bygd. Ferje over Trysfjorden ved Sønninga.
Søgne Sogneselskab stiftes for å fremme “Kundskaper og Oplysning”. Selskabet tar bl.a. initiativ til meieri i 1867.
1867
Vest-Agders første meieri starter i en kjeller på Stausland (i Hølleveien 83) med frk Møller fra Danmark som meierske. Hun kunne bare lage “Hvidost”, men med hjelp av Kristine Simonsdtr. fra Fåberg ble det både nøkkelost og mysost. Meieri på Klepland (i Toftelandveien 39) i 1871.
1868
Søgne Bondevennforening stiftes og er i virksomhet til 1874. Støttet aktivt Søren Jaabæk.
Ca 1870
To store dampsager på Støleholmen (til 1907) og i Høllen (til 1888) utkonkurrerer etterhvert bondesagbrukene, som det i 1865 var 11 av. Ca 14 000 tylfter tømmer fløtes ned Søgneelva.
Potetsalget ut av bygda er nå 600 tønner, en tredobling fra 1865.
Skole på Ormestad for Oftenes, Hallandvig, Vige, Åsan, Skarpeid og Røsstad. Nedlagt i 1967.
1871
Klepland skole opprettes. Elevene flyttet til Nygård skole i 1923.
1872
Hans Gude tegner skisser i Ny-Hellesund.
1873
Søgne Menighetsforening stiftes 4. mai. Omfatter de fleste frivillige kristne foreninger i bygda. Unik i landsmålestokk.
1874
“Kgl. Priviligert Gastgiver” sto det på gjestgiveriene som ble opprettet ved skyssloven av 1816. I Ny-Hellesund og Høllen ble gjestgiveriene nedlagt dette året.
Skole på Borøya fram til 1967.
1875
2 738 innbyggere i Søgne.
1876
Dampbåten “Søgne” bygd. I trafikk mellom Mandal og Kristiansand.
Ny hovedvei 2,6km Brennåsen-Tofteland bro, 4m bred, fullføres.
Det fløtes ca. 168 000 tømmerstokker i Søgneelva.
1878
Ålo skole opprettes på Lastad. I drift til 1978.
1880
Ny hovedvei 4,5km Tofteland bro-Tverråna bro, 4m bred, fullføres.
Skole på Brunvatne fram til 1961.
1881
Herredstyret bestemmer at det skal bygges vei fra Vassbotn til Kimmestad.(I dag del av Repstadveien)
1882
Offentlig skysstasjon på Lunde. I løpet av 80-årene utvandrer 30 personer til Amerika.
“De unges forening” stiftes (er forløperen til Søgne Ungdomslag).
Oppstart av barnehjemmet Salem, Waissenhuset Salem,for 8 fattige og hjemløse jenter fra bygda.
Menighetsforeninga bygger i 1882 forsamlingssal som tilbygg til barnehjemmet. Salem blir møteplass for alle lag og foreninger i bygda, og mange foreninger vokste også ut herfra. I mange år endepunktet for 17. mai toget.
Salem ble brukt som gamlehjem 1917-1957.
1883
Søgne Venstre stiftes 1. oktober.
Veien fra Lunde til Vassbotn fullføres fra Vassbotn via Repstad og Tronstadvann til Kimestad. 7,1km bygdevei, 3,0m bred.
Arbeidet begynte 3. juli 1882. Ferdig 17. oktober 1883.
Tånevig skole opprettes.
1884
Ånen Klepland er første bygdemann med slåmaskin. Han laget i 1870-årene egne treskemaskiner.
Telefonen kommer til bygda (Høllen).
Søgne Skytterlag stiftes 15. mars.
1885
Amaldus Nielsen maler i Ny-Hellesund, bl a “Morgen ved Ny-Hellesund”.
1886
Søgne folkebibliotek dannes. Har 244 bøker. Boksamlingen flyttes fra kirkens sakristi til Lunde skole.
Mina Tjomsland blir født (1886-1973). Hun er Søgnes største sangerinne og har sunget på verdens ledende operascener, bl.a. La Scala og Metropolitan.
Søgne Bondelag (Landboforening) stiftes.
1888
Fyrstasjon på Songvår opprettes 1.11. Fyret ble automatisert i 1987. (Songvår fyr.)
Katastrofebrann i Høllen 10.august. Dampsag, høvleri og 10 hus strøk med.
1891
Høllen Skibsverft opprettes (nedlagt i 1960).
2 942 innbyggere i Søgne. 40 personer har handel og bevertning som yrke. 300 registrert som sjømenn.
1895
Søgne ungdomslag stiftes 17. november (blir senere det største laget på landsbygda i Norge med 327 medlemmer i 1920).
Amtet kjøper prestegården Søgne og starter Vest-Agder landbruksskole med 12 elever. Det var også husmorskole her fra 1912 til 1931.
Bakeri på Lunde.
1896
Trysfjord Fabrikker på Holmen blir etablert for produksjon av kjerrehjul. Det ble etterhvert Søgnes største bedrift med 26 arbeidere. Brant i 1902.
Også 4 sager, smie og landhandel på Holmen.
1897
Torborg Tofteland starter husholdningsskole på Tofteland. Flytter til “Landbruksskolen” i 1910.
Søgne håndverker- og arbeiderforening stiftes.
1898
Postordrefirmaet til M .M .Lohne på Tag etableres. I sin tid et av Norges største postordrefirma. Virksomheten dalte i 1920-årene og opphørte i 1930-årene.
Søgne første elektrisitetsverk bygd på Holmen i Trysfjord Fabrikker.
1900
Meieriet i Meieribakken kommer i drift. Agder Meieri fra 1935. Nedlagt 1965. Bygningene brant sommeren 1975.
2 829 innbyggere.
1902
Trysfjord Fabrikker på Holmen blir 12. juli ødelagt av brann.
“Olga Elisabeth” var første (eller en av de første?) skøyte med motor i Søgne. 40 fot med 8 hk “Smally”, bygd i Danmark. Den tilhørte Peder Govert Govertsen på Ålo og hadde samme navn som kona hans.
1903
Forsamlingshuset Betania i Høllen innvies. Initiativtaker var N.T.Langfeldt i Høllen.
Forsamlingshuset Fritun på Tangvall innvies. Tilhører Søgne Håndverker- og Arbeiderforening.
1904
Søgne får distriktslege.
1905
Søgnefolk er 13. august med på at det blir 99,95 % “Ja” til unionsoppløsning med Sverige.
Men Søgnefolk er 12. og 13. november med i Kristiansandsområdet hvor 4118 sier “Nei” til Kongen (prins Carl = Kong Haakon VII) og “Ja” til republikk, mens 2 474 sier “Ja” til konge og altså “Nei” til republikk.
I landet totalt sier 79 % “Ja” til Kongen.
1906
Borøya får egen skole i eget skolehus. Nedlagt i 1967.
1907
Søgne Fornsamlag (i dag: Søgne Bygdemuseum) stiftes på Lunde. Leide rom på Fritun til gjenstander som ble samlet inn.
Bygdemuseet der det ligger i dag ble innviet Olsok 1913.
Stølesaga blir nedlagt.
1909
Søgne Musikkorps dannes. Den første automobilen kommer til bygda.
John Emil Bentsen etablerer mekanisk verksted i Ny-Hellesund.
Postforbindelse 4 ganger per uke mellom Søgne og Kristiansand.
1911
Veien Røsstad-Ålo blir ferdig. 3,2km lang, 2,6m bred.
Veien Ormestad-Trysnes blir ferdig. 4,3km lang, 2,6m bred.
1912
Den første bileier i Søgne er Sevrin Hansen med en Humber med 12 hk.
1913
1. juli skiller Søgne og Greipstad skiller lag og blir to selvstendige kommuner.
Elektrisitetsverk på Lunde og i Tverråna i 1917.
Søgne helselag (Sykepleieforening) stiftes.
1914
Vanlig veibredde er 2,5-3 m på bygde- og gårdsveier. Økende veibygging.
1915
Heimklang på Lunde blir ferdig 11. desember og Søgne Ungdomslag får dermed sitt eget forsamlingslokale.
1916
August og Kristoffer Pettersen gjør første forsøk med snurpenot.
1917
Vilhelm Krag får “Havbugta” i Ny-Hellesund i gave. Bor her store deler av året og døde her 10 juli 1933. Senere besøker mange kjente kunstnere Havbugta, bl a Gabriel Scott, Arnulf Øverland og Nordahl Grieg.
1914 – 1918 1. verdenskrig
Nøytralitetsvakt. Opptil flere hundre soldater på vakt i Søgne, som var vestfronten i forsvaret av Kristiansand. Minner i form bautasteiner med patriotiske tekster og innhogging i steiner og fjellvegger. Mange rester av befestninger i Tangvall, Klepland og Toftelands-området.
Det innføres rasjonering på mange varer og deles ut rasjoneringskort. Et provianteringsråd ordnet fordelingen av rasjonerte varer. Et jordstyre regulerer jordbruket og iverksetter tvangsoppdyrking i 1918.
1918
Agder Folkehøgskole åpnes på Tangvall 11. november. Bygningen brant i 28. januar 1967. Skolen ble gjenoppbygd i Stokkelandsskogen og åpner der 1. september 1973 etter 6 års kaserneliv på Møvik.
1919
Søgneruta starter opp med en sju seters Studebaker.
Ferjebilletten over Trysfjorden ved Holmen koster 10 øre, 15 øre for hest og 1 krone for automobil.
1920
Søgne Menighetshus på Lunde tas i bruk og Søgne menighetsråd etableres.
1921
Søgne Mållag stiftes.
1921
Søgne arbeiderparti stiftes.
1923
Nygård skole bygges og skolene på Klepland, Stausland og Sangvik legges ned.
Ny hovedvei bygges i heia langs Trysfjorden og trekkferjeforbindelsen Holmen – Ospedalen blir nedlagt.
1925
Den første bussen, en 13 seters buss til Verås-ruta i Vennesla, lages hos Brødr. Repstads karosserifabrikk på Lunde, som startet som smie i 1912.
Ny-Hellesund har 200 fastboende, og bl a skole, butikk, postkontor og tollbod. I dag er det 10 – 12 fastboende.
1927
Årslønn for lærer i småskolen er kr 3 640.
1929
Søgne Bygdekvinnelag (Bondekvinnelag) stiftes.
1930
Det er 2 610 innbyggere
Vøttrups skofabrikk på Tofteland med opptil 16 ansatte er i drift til ca. 1954.
Ferjeforbindelsen over Tronstadvann mellom Mannodden ved Skuggedalen og Tronstad nedlegges.
1931
Den første norskbygde dieselmotor for småbåter bygges i Høllen av Ole Tjomsland.
1932
Det bygges bro over elva ved Søgne gamle kirke, Søgne bru, delvis på dugnad. Materialene kommer fra Toftelandsbroa som samme år ble ombygd.
1934
Søgne idrettslag stiftes 21. oktober. Bruker Stauslandsmoen som idrettsplass til 1949.
l935
Kronprins Olav og kronprinsesse Märthe besøkte Ny-Hellesund 1. august og var innom fylkesmann Lund i Ramshola.
1936
Arbeiderne ved Brødr. Repstads Karosserifabrikk organiserer seg. Lønnskamp førte til at topplønn pr. time økte fra kr. 1.20 til kr 1,55.
1939
Søgne og Greipstad Sparebank flytter til nye lokaler på Lunde i oktober. (Fra 1986 blir det en filial på Lunde. Den blir nedlagt høsten 2004)
225 aktive fiskere i Søgne. Gjennomsnittsinntekt kr 3 900 per år.
1940 – 1945 2. verdenskrig
Tysk okkupasjon. Festningsverker på Helgøya i Ny-Hellesund (Kystfortet), på Braneset på Åros og på Lastad ved utløpet av Trysfjorden.
Sju Søgnefolk faller i krigen mot Tyskland: 5 sjøfolk, 1 i fangeleir i Tyskland og 1 i kamp i Lyngdal i 1943.
1941
Søgne røde kors stiftes 24. mai.
Det bor 127 personer på Borøya.
1942
Hans Andresen etablerer rutebåt til Ny-Hellesund. 15 personer fikk plass i “Lom”, en halv ombygd seilbåt.
1945
Det mekaniske verkstedet blir utvidet til Skipsverftet Bentsen & Sønner Slip og Mek. Verksted.
1947
Kjursbakken på Lunde åpnes med hopprenn 2. mars. Bakkerekorden på 32m tilhører Magnus Kimestad. Stor aktivitet her til utpå 1960-tallet.
1950
2. juli åpnes idrettsplassen der Søgne stadion nå ligger. Søgne er første landkommune i Vest-Agder med idrettsplass med grasmatte.
Fanteskøytene i skjærgården blir etter hvert borte.
3 226 innbyggere.
1951
Landskamp i orientering mellom Finland, Sverige og Norge arrangeres i Søgne.
Venstre får over 60% av stemmene ved kommunevalget. Venstreordfører i Søgne fram til 1975.
1953
9. februar kjører Norsk Bygdekino første kinoforestilling på Heimklang i samarbeid med Søgne Ungdomslag. Pr. 2009 er samarbeidet fortsatt godt.
Gårdene på Brunvatne og på Svemmeland får innlagt elektrisk strøm. (De siste i Søgne?)
1954
Veistrekningen Romsviga – Langenes blir ferdig,
1955
og sommeren dette året blir det veiforbindelse fra Kristiansand til Søgne via Langenes fullført.
Høyre og Kristelig folkeparti stiller for første gang lister ved kommunevalget i Søgne.
1958
Søgne Kvileheim innvies 20. februar 1958 og 29. juni kommer Kong Olav på besøk på sin reise fra signingen i Nidarosdomen 22. juni.
1959
Anne Marie Rasmussen blir 24. august viet til Steven Rockefeller i Søgne hovedkirke med hele verdenspressen til stede (over 200 journalister).
1960
Søgne ungdomsskole innvies. En av de første ungdomsskoler i landet.
3 704 innbyggere i Søgne.
1963
Skarpeidbroa (som den feilaktig heter?) innvies i september. Brospenn 67m. På det høyeste 17moh. (Broa går fra Sønninga som hører til Trysnes, over til Røsstad på den andre sida av fjorden)
1964
I forbindelse med kommunesammenslåinger og endring av kommunegrenser i hele Norge, overføres 1. januar gården Brunvatne fra Øyslebø kommune til Søgne kommune, og hele Stubstadområdet fra Holum kommune til Søgne kommune.
(Øyslebø ble samtidig slått sammen med Marnardal og Holum med Mandal.)
1964
Søgne Skolemusikkorps stiftes.
I forbindelse med endring av kommunegrenser, overføres 1. januar gården Svalemyren fra tidligere Holum kommune til Søgne.
1966
Kristen Fløgstad blir norgesmester i lengde for junior. Senere flere NM -også i tresteg. Med i finalen i OL i 1972. Personlige rekorder: 8,02 m i lengde og 16,44 i tresteg.
Kolonialen B. Haugen på Lunde bygger filial på Tangvall.
1967
28. januar brenner Agder Folkehøyskole (som lå inntil Rannesheia, nord for Søgne stadion)
Lunde skole flytter til nytt skoleanlegg på Masta.
Ny rutebåt, MF Høllen, til Borøya og Ny-Hellesund.
1968
Tangvall får sentrumsfunksjoner da ligningskontoret flyttes fra Lunde til Brunvatnes/Kvammes hus, som lå omtrent der Søgne Blomster er i dag.
1970
4 542 innbyggere. Etterhvert sterk vekst i folketallet. Stor boligbygging, bl a i Nygårdsheia, Stokkelandsskogen og Hølledale. Linnegrøvan industriområde påbegynnes.
1970
Brødr. Reåstad karosserifabrikk på Lunde har 110 ansatte og bygde dette året 110 busser
1972
Lag og foreninger starter Søgne Fritidsnytt. Har utviklet seg til hele Søgnes bygdeblad, med årlig over 600 A4-sider med stoff
1974
Rådhuset på Tangvall innvies. Sentrum flyttes definitivt fra Lunde til Tangvall.
Langenes skole innvies.
1976
Langenes skolekorps stiftes 26. januar.
1977
Den første Søgneutstillingen holdes på Søgne ungdomsskole, senere på Søgne Gamle Prestegård.
1980
6 341 innbyggere.
Utbyggingen av industriområdet Høllen Vest (i Birkedalen) begynner.
1981
Lysløypa på Årstøl åpnes i november.
Kolonialen B. Haugen AS flytter inn i nytt lokale på Tangvall. (der ICA er i 2014) I sin tid største supermarked på Sørlandet.
1982
Nygårdshallen bygges. Søgne Stadion modernisert.
Utbyggingen av Solta småbåthavn i Høllen begynner.
Første utgave av Søgneguiden trykkes. Siden er Søgneguiden utgitt hvert år i begynnelsen av juni.
1983
Modernisert sentralidrettsanlegg med kunststoffbaner på Tangvall. Tennisbanene åpnes i 1985.
1984
Fjerde bind av lokalhistorieserien “Søgne før og nå” utkommer (til sammen 70 artikler av i alt 37 forfattere).
1985
Søgne Tennisklubb sørger for at Søgne får tennisbaner.
Trekkferjefestival på Holmen minnes gamle dager. Senere en årviss foreteelse med noen få unntak.
1986
Søgne & Greipstad Sparebank og Kreditkassen flytter inn i nye bankbygg på Tangvall.
Søgne Messingensemble stiftes. Består i 2009 av 15 amatører fra Mandal, Søgne og Kristiansand.
1987
Tor Harald Lund fra Søgne blir skytterkonge.
Langenes arbeidskirke vigslet 29.11.1987. I hovedsak bygd med innsamlede midler og dugnad.
1988
Søgne Idrettslag sprekker. Flere grupper danner egne idrettslag, som Søgne Håndballklubb, Søgne Fotballklubb, Søgne Skiklubb og Søgne og Songdalen Orienteringsklubb.
Tånevik kolonial stenger 6. august. Opprettet i 1964.
1989
Tre bøker kommer ut i Søgne: “Navn i Søgne” med ca. 8.500 stedsnavn. “Lesebok for Søgne” og siste bind av “Søgneboka” (første bind kom i 1987).
Ny Årosbro åpnes for trafikk.
1990
Søgneheimen bo- og aktivitetssenter på Lunde innvier nytt byggetrinn. Søgne ligger langt framme når det gjelder eldreomsorg.
Søgne har 7 486 innbyggere.
Radio Søgne starter.
Brødr. Repstadkarosserifabrikk må innstille driften. Ca 80 mister arbeidet. Totalt har fabrikken bygd ca 3500 busser siden starten i 1925.
1991
Linnåsløypa åpnes på Linnåsdagen søndag 3. november.
Arbeidsledigheten er 5%. Innbyggertallet passerer 7 500.
Høllen Kloakkrenseanlegg tas i bruk i april.
Prinsesse Märtha Louise deltar i september i sprangstevne på Åros Ridesenter.
Radio Søgne ble stiftet 21. desember.
og 1992
Kultursenteret Søgne Gamle Prestegård offisielt åpnet.
EM i friidrett for veteraner med ca 3500 deltaker arrangeres i Kristiasand og Søgne 26. juni til 4. juli.
1993
Søgne Jobbsenter åpner ved Søgne Gamle Prestegård. Arbeider bl.a. for redusere arbeidsledigheten.
Camilla Aasland Pedersen blir junior-verdensmester i seiling
1994
Sensasjonelt steinalderfunn under vann ved Hummervigholmen i Søgne. Steinalderkvinnen “Sol”, Fruen fra havet, levde i Søgne for 8 600 år siden.
Boligområdet Sørskogen (Ausvigheia) ferdig regulert (ca 110 tomter) og arbeid påbegynt.
1995
Første hus innflyttet i Sørskogen (Ausvigheia).
Store utbyggingsarbeider og veiomlegginger påbegynnes på Tangvall.
Gjenvinningsstasjonen i Linnegrøvan åpner.
1997
Sykkelstier fra Krogan til Tangvall og fra Ausviga til Lunde fullført.
Tronstadvann Interkommunale Vannverk ble tatt i bruk i mai. Leverer vann til det meste av Søgne, Songdalen og Kristiansand.
1998
Geir Sune Tallaksen blir norgesmester i sjakk for 8. klassinger.
“Hamburgeren” fjernes 3. april.
Søgne kulturskole opprettet.
1999
Søgnes kulturelle storstue, “Låven” med kultursal og utstillingslokaler, på Søgne Gamle Prestegård åpner.
Søgne har 8.800 innbyggere.
2001
Margrethe Renstrøm Pedersen (16år) blir olympisk mester i lengde i ungdomsolympiaden i Spania 26.07.
Jernalderbosetting på Skjærebakken på Lunde avdekkes under ledelse av arkeolog Line Grindkåsa. Hus, kokegroper og flatmarksgrav dokumentert.
2002
1.1.2002 er det 9 227 innbyggere. (157 862 i Vest-Agder, 4 524 000 i Norge)
Kiwi-bygget på Tangvall, forretnings- og leilighetsbygg på østsida av Hølleveien, er ferdig.
Tinntjønn skole på Lunde, ny ungdomsskole med stor idrettshall, tas i bruk denne høsten.
2003
Bageriet på Tangvall brenner. Under tomtearbeidet ved gjenoppbyggingen graves det fram 6 enmanns-ubåter (Biber) som ble gravd ned der i 1945. En av ubåtene vil bli restaurert med tanke på oppbevaring i Søgne. Tysk nettsted med ubåtopplysninger.
Søgne kunstgressbane åpnes 21. juni.
2004
Karin Johanne Bredland (f.1978) vinner The Double = seriemesterskap og cupmesterskap med fotballaget Røa. Gjentok prestasjonen i 2008, dessuten cupmester i 2005 og 2010 og seriemester i 2007.
Søgne Omsorgsenter på Klepland (Kleplandsveien 15) med 43 boenheter, varmtvannsbasseng, eldresenter og kafeteria fordelt på 4 bygningsdeler, er ferdig 13.12.2004.
2005
Innflytting i Søgne Omsorgsenter 09.02.2005.
Det er 1458 fritidshus i Søgne.
2006
Søgne kommune legger ned Tånevig skole. Tånevig skole gjenoppstår som friskole!
Mette Elisabeth Finnestad (f.1970) fra Søgne ble Norges første skytterdronning da hun vant Landsskytterstevnet i Målselv 05.08.2006. Hun var skytterprinsesse i 1988 og 1991. Samboer Tor Harald Lund var skytterkonge i 1987.
Farmen2006 spilles inn på Monsøya i Ny-Hellesund i perioden august – oktober.
Søgne Frivilligsentral stiftes i desember.
2007
Vinmonopolutsalg i Søgne i forretnings/leilighetsbygg på Klepland.
2008
Søgne får ca. 900 meter 4-felts motorvei på Klepland med vanlig vei i hver ende! Tinntjønnløypa er ferdig og åpnet 14. mai.
Skipsverftet Bentsen & Sønner Slip og Mek. Verksted blir nedlagt.
2012
Verftet åpner i Ny-Hellesund med utleieleiligheter, konferanserom, Bølgen&Moi; restaurant og utsmykking av Per Fronth.
2013
Søgne Rådhus åpner i mai etter en større på- og ombygging av det gamle. Søgne første “skyskraper” er også innflyttingsklar.
2014
1.1.2014 er det 11 005 innbyggere i Søgne.
2015
30.05. åpnes SOL-rundkjøringen på E39 på Tangvall, noen hundre meter 4-felts vei og midtdeler Tangvall-Brennåsen.
2016
Ved Kgl. resolusjon 21.oktober ble Ny-Hellesund uthavn den første fredete uthavn i Norge.